Nordic Light, Kristiansund 2011

Norges største fotofestival
Nordic Light er over for i år, og det er tid for å samle inntrykkene.
I tre dager har jeg hørt fabelaktige fotografer fortelle om sitt arbeid, og sitt liv. Noen har velvillig delt sine beste råd, mens andre har holdt kortene tett til sitt bryst.
Desidert størst inntrykk gjorde Ragnar Axelssons bilde og lydserie
Last Days of the Arctic. Demp lyset, skru opp lyden, og vis dette på din største skjerm! Du vil bli sugd inn i en verden, der tiden har stått stille i tretti år, men som nå, som følge av den globale oppvarmingen, står i fare for å forsvinne.
Vi fikk ikke høre så mye om selve fotograferingen, men du kan selv lese bloggen Batteries not Included om
Ragnars utstyr og teknikk. Kjøp også hans bok
The Last Days of the Arctic, et verk som alltid vil forbli relevant.

Søkte man inspirasjon og teknisk påfyll, var legenden
Albert Watsons foredrag en gullgruve. "Vær alltid klar, alltid i hundre", var hans viktigste råd, og når vi hørte om hans tolv til fjorten-timers lange fotoshots, hans glød for alle typer prosjekter, fra små produkter, til store landskap eller vakre portretter, så kan man forstå arbeidet som ligger bak 40 Rolling Stones, og 200 Vogue forsidebilder.
Motefotografen
Amedeo M Turello delte også velvillig sine erfaringer. "Lær deg trendene", sa han og demonstrerte hvordan man poserer for å få 20-talls, 80-talls eller dagens utrykk. "Vær ærlig og ikke nøl, du trenger ikke skjule at du er fersk", fortsatte han.
Amedeo,
Vee Speers, og flere av festivalens fotografer, foretrekker å bruke naturlig lys. Amedeo sa det naturlige lyset gjør det enklere å se og kontrollere hva som skjer, men understreket at du som fotograf også må være forberedt på alt, være seg regn, den tidlige kvelden i vinter-Norge eller annet uforutsett.

Dokumentarfotografene
Chris Rainier, og
Joakim Eskildsen delte også sine møter med mennesker i vanskelig livssituasjoner. Begge lot kameraet ligge, til de hadde menneskers tillit. "De stoler på deg, når du har vært med på å bygge huset deres", sa Chris, mens Joakim gjerne hadde med seg bøker eller bilder for å vise hva han jobbet med.
Å vise bilder til modellene, mens man fotograferer, var det mange som var forsiktige med. Amedeo gjorde det aldri, Albert Watson var restriktiv, og nektet en gang Diana Ross å se det første bildet han tok av henne. Det andre bildet var derimot så bra, at når han viste henne polaroiden, kysset hun han på munnen av glede, og brukte han siden som fotograf i mange år.
Vee Speers understreket også viktigheten av å skrive modellkontrakt med en gang. "Når du sitter med blinkskuddet, er det veldig synd om modellene trekker seg i etterkant".

Det blir mange inntrykk etter en slik konferanse. Det som for noen er inspirerende, kan for andre være overveldende. For hvordan skal man kunne konkurrere med fotografer som reiser tretti år til samme sted, eller alltid jobber for fullt? Svaret overlater jeg til
Lucien Clergue, som etter nesten 30 års vennskap med Picasso hadde følgende råd til unge fotografer som leter etter inspirasjon, "Glem fotograferingen! Hør på Bach, finn deg en flott kjæreste, les poesi!"